Tanker rundt dagens skole

I flere fag føles timene meningsløse fordi undervisninga går treigt, læreren er uinteressert og har lite kunnskap utenom læreboka, oppgavene og lesestoffet er for lett og med for liten dybde. Jeg ender opp med å ligge flere kapitler foran. I visse fag får jeg i liten grad nytte av å være på skolen, og vurderer sterkt å ta enkelte fag som privatist. Jeg da kan jobbe i mitt eget tempo og lære meg stoffet på min egen måte. Skolen skal tilrettelegges for alle. Det vil si at lærerne har i oppgave å lære elevene pensumet ved hjelp av ulike undervisningsteknikker. Tavleundervisning, powerpoint, oppgaveløsning, muntlig høring, debatt, praktiske øvelser og prosjektarbeid, for å nevne noe. For de fleste vil enkelte av metodene være å foretrekke framfor andre, noen metoder vil også oppfattes som lite nyttige. Når elevene da må ta del i undervsiningsmetoder de ikke selv lærer særlig mye av, må de jobbe hjemme med stoffet. Dette er det ofte bare de flittigste som tar seg tid til.

Jeg vil gjerne ta for meg en vanlig skoletime: Læreren kommer inn i rommet minst 3-5 minutter etter at det har ringt inn. Elevene likeså. Timen starter med det klassiske oppropet. Det varer i en evighet. "Hvor er Lisa....?" "Jo der er Lisa!". Når tima endelig er i gang, får vi beskjed om å lese noen sider i boka, for så å gjøre tilhørende repitisjonsoppgaver. De kalles repitisjonsoppgaver, men fungerer ikke på denne måten. Elevene har et stort pensum å komme gjennom, og ser muligheta til å komme seg lett unna. Det kan nesten virke som lærebokforfatterne har dette som hensikt. Elevene blar seg fram i boka og finner svar på de enkelte spørsmålene. Det kan gå ganske så fort når en setter i gang, læringsutbyttet er derimot lite.

Prosjektarbeid fungerer for det meste på den måten at de flittigste og flinkeste elevene gjør arbeidet, mens resten på gruppa fungerer som blindpassasjerer. Karakteren blir trukki ned for alle, fordi elevene på gruppa ikke har gjort like mye. De svakere elevene eller de late, er strålende fornøyd med karakteren som er skuffende for den/de som har gjort hovedelen av arbeidet.

Det er imideltidig noen fag jeg sliter med. I disse fagene greier jeg ikke henge med uansett hvor sakte læreren går fram, så heller ikke disse timene har jeg noe utbytte av. Det kan virke som undervisninga kun gir utbytte hvis en er middels god.

Jeg har en del venner som har gått på Steinerskolen. De forteller at steinerskolepedagogikken har gitt dem større kunnskap og evne til å tenke fritt og kreativt. De har fått mestre på sitt nivå, og utvikle seg derfra. Som en vennine av meg sa: "Læreren foreleser i timene, vi tar notater. Deretter systematiserer vi noatene, kladder et sammendrag, for så å føre sammendraget inn i den såkalte "Penboka" Elevene får på denne måten repetert stoffet flere ganger, de blir også tvunget til å ta kjappe, enkle notater for å kunne skrive sammedraget. Denne måten å tilrettelegge skoletimene på, ser jeg på som svært effektivt i motsetning til den offentlige skolens "sitt-ned-les-og-gjør-
spørsmålsoppgavene-dine" Det er oftest i disse timene jeg lurer på hvorfor jeg gadd komme på skolen den dagen. Jeg ligger konstant fire kaptler foran i visse fag, jeg kjeder meg i timene fordi nivået i klassen er for lavt og fordi læreren ikke forelser om noe spennende og tankevekkende, men bare sitter bak kateteret og stirrer framfor seg. Jeg savner engasjerte lærere. For engasjerte lærere skaper engasjerte elever. Jeg savner lærere som kan svare på spørsmål som går utenom læreboka. Jeg savner glød og iver. Mitt ønske om kunnskap er stort, jeg elsker å lære. Men når jeg må sykle i vei til en dobbeltime der jeg ikke føler jeg får noe utbytte, lurer jeg på hvorfor jeg gidder dette. Og jeg lurer på det hver dag.

Silje Wiik Nielsen
stortingskandiat Miljøpartiet De Grønne, Aust-Agder

Må begynne å ta hånd om oss sjøl

Alle statlige og kommunale organer har for lite penger, enten det er barnevern, politi, militæret, skolen eller kirka.
Det hadde vært interessant å vite hvor mye penger regjeringa måtte bevilge for at alle skulle bli fornøyde.

Litt artig å tenke på at de fleste offentlig ansatte stemmer rød-grønt, mens de i virkeligheta ønsker seg fremskrittspartiets pengebruk. Tro hvordan andre land i verden kan greie seg som har så mye mindre penger enn Norge. Burde vi ikke tenke på en helt anna måte, hvor vi senker kravene og har større fokus på miljø? Hvor vi i større grad tar ansvar for våre egne liv, og ikke belaster stat og kommune der hvor vi burde tatt hånd om oss sjøl?

Silje Wiik Nielsen, stortingskandiat Aust-Agder Miljøpartiet De Grønne

La oss tenke Grønt!

På en miljødebatt på NRK mandag 7/9-09 sa Jens Stoltenberg at han ikke ønska å pumpe opp mer olje, dersom dette var skadelig for miljøet. Han sa også at oljevernberedskapen aldri kunne være tilstrekkelig ved et eventuelt uhell.

Vi veit at Jens Stoltenberg utsetter avgjørelsen om oljeboring fram til neste år. Dette er mest sannsynlig for å lure med seg Sv og Sp i regjering. For olja vil han nok ha opp, ellers hadde avgjørelsen om å la den ligge, vært tatt for lenge sida.

Statsministeren vår sier de trenger konsekvensutredning før Arbeiderpartiet er i stand til å ta et standpunkt for eller i mot oljeboring i Nordområdene. Men jeg trudde da Jens var klar over at olje nettopp er den store miljøsynderen. Oljeuhell vil få smertelige utslag for dyrelivet i området, slik vi så på Langsund i sør.

En kan spørre seg: Stoltenberg kritiserer Siv Jensen for å ikke ta klimakrisa på alvor. Men når han sjøl ikke vil akseptere at Co2 er skadelig for miljøet, lurer jeg på om han sjøl trur på disse klimaendringene.

Han sitter der så pent og nikker og smiler og lurer seg unna alt som har med klima å gjøre i valgkampen, og ingen tar tak i det.

Ved oljeboring i Lofoten og Vesterålen, vil olja tidligst være oppe i 2019. Ett år etter, i 2020 har Sverige sagt at de skal være uavhengige av fossil energi. Det er ikke mye skryte av for Norge som har alle forutsetninger for å være verdensledene på fornybare energikilder. Vi er langt framme i verden på ulik teknologi, og vi har vind, vann og bølger.

Vil du la olja ligge og heller innvestere fornybart, og dermed si klart i fra hvilken vei du vil for framtida? Stem Miljøpartiet De Grønne, så ser framtida lysere ut.

Tenk stort, stem Grønt!



Silje Wiik Nielsen
stortingskandidat Miljøpartiet De Grønne Aust-Agder

Tenk stort, stem grønt!

Hvem er «de andre»?

I Aftenpostens papirutgave fredag 28. august, fikk søyla «Andre» en 1,5 prosents oppslutning. Men hvem «de andre» er blir det skjeldent opplyst om, og flere landsdekkende partier slipper omtrent aldri til i media. Miljøpartiet De Grønne, som av de 1,5 prosentene fikk 1,1 prosents oppslutning, mener dette er en undergraving av demokratiet og at vi har et demokratisk problem når riksmedia, med NRK i spissen, har tatt en avgjørelse om at norske velgere ikke har behov for å få informasjon om at det finnes flere alternativer å stemme på enn de største partiene. For mens de etablerte partiene bygger videre på gammel politikk tilpassa et gammelt verdensbilde, er vi klare til å ta samfunnet i ei ny retning. Vi ønsker et samfunn som er i balanse, både økologisk og sosialt. Vi vil gi oljeeventyret en lykkelig slutt ved å ta Norge ut av oljealderen og skape ei fornybar framtid med ei storsatsing på grønn energi og grønne, nye arbeidsplasser.


Det finnes altså et grønt alternativ i Buskerud, så vel som i alle andre fylker, som står for en grunnleggende solidaritet med medmennesker, dyr og natur, med undertrykte i vårt eget samfunn og andre deler av verden, og med kommende generasjoner. Et parti med en helhetlig og framtidsretta politikk, som er villige til å prioritere miljø, rettferdighet og folks livskvalitet foran profitt i alle spørsmål, som vil styrke lokaldemokratiet for at folk skal få mer innflytelse over sin egen hverdag - vi ønsker et samfunn der så mange som mulig kan ha meningsfylt arbeid, og ikke bare arbeide for å kunne leve. Og vi vil støtte personvernet vårt ved å si et klart nei til datalagringsdirektivet.

Til tross for den minimale mediedekningen vi har fått så langt, viser 1,1 prosents oppslutning tydelig at folk vil ha et ekte grønt alternativ i norsk politikk, og det er på tide at media slutter å overse det, slik at fler kan få høre om oss. Vi har i løpet av de siste årene opplevd en eventyrlig medlemsvekst og aktivitetsøking og er nå nesten så godt som fordoblet i størrelse siden på samme tid i fjor.

Det er altså nå det skjer. Dette valget blir avgjørende for om vi får et tydelig, grønt parti i den norske offentligheten.

Tenk stort, stem grønt!


Eirin Gundersen
Stortingskandidat for Miljøpartiet De Grønne i Buskerud.

Holder det å kutte i utslipp?

Skal debatten gå på om vi kan legge ned oljevirksomheten, eller på hvordan det går an å la være?

For det første: For å unngå de verste følgene av klimaendringene kan ikke temperaturen øke mer enn to grader. For å stabilisere temperaturen på dette nivået er vi nødt til å bli helt uslippsfrie fort som svint. Vi kan kutte utslipp så mye vi vil, men så lenge vi har utslipp vil temperaturen fortsette å stige, og omsider overskride togradersgrensa. CO2 i atmosfæren brytes ikke ned som andre drivhusgasser, men har sitt eget kretsløp, og CO2-en vi slipper ut blir vi ikke kvitt, den vil være der og ha innvirkning på klimaet i lang til framover. En øking på mer enn to grader antas å sette i gang såkalte tilbakekoblingsmekanismer, og er derfor kalt "point of no return". Fra dette punktet vil det bli ekstremt vanskelig å gjøre noe for å unngå store klimaendringer, og utslippene vil akselerere nesten uansett hva vi finner på, på grunn av selvforsterkende mekanismer. Varmere hav vil føre til mer fordamping, og varmere luft vil gjøre at vanndampen holdes lenger i atmosfæren. Issmelting vil føre til mindre refleksjon av solinnstrålinga, som vil gjøre at planeten absorberer mer varme. Vi får en ond sirkel som det kan bli umulig å komme ut av. Uansett hvor ren oljeindustrien er, så lenge vi utvinner olje, kull og gass vil vi ha utslipp.

For det andre: spørsmålet er ikke når olja går tom, men når det blir mindre av den lett tilgjengelige olja. Det er nok ei stund til det blir helt tomt for olje, men det hjelper ikke stort så lenge den olja som er igjen er tjæresand i Canada og ellers annen olje som det både er ekstremt kostbart og ekstremt miljøskadelig å utvinne (peak oil-problematikken). Problemet er her så fort vi har nådd oljetoppen og utvinninga begynner å synke, og mange forskere mener vi er der nå.

I dag fins det flere mennesker som flykter pga. klimaendringer enn pga. krig. Norge er blant landa i verden med størst utslipp per innbygger. Her er ikke olja vi selger til resten av verden medregna. Det at vi har tjent oss styrtrike på en industri som har tvingt ufattelig mange mennesker på flukt (over 50% av menneskenes klimagassutslipp kommer fra fossil energi), kombinert med et skyhøyt personlig forbruk, gir oss en plikt til ikke bare å kutte i utslipp, men å bli utslippsfrie, og da kan vi ikke ha kvoter på CO2-utslipp og få lov til å slippe ut littegrann. Det står faktisk om vår klode her, og hvorvidt den skal være levelig for mennesker også i framtida.

Bilde: http://www.ambbrasilia.um.dk/da/menu/Eksportraadgivning/Vind+energi.htm

Forby pelsdyroppdrett!

I de siste dagers nyheter har vi sett hvilke grusomme forhold dyr på norske pelsdyrfarmer lever under. De bor i ørsmå bur med svært liten mulighet til å bevege seg, mange har store smerter og skulle vært avlivet. Dyrene har ingen muligheter til naturlig utfoldelse, og lider under grov mishandling. ”Norske pelsdyr har det bra,” konkluderte Landbruksdepartementet i vår, etter kontroller utført av Mattilsynet. Bildene av rever med avrevne lemmer forteller noe annet. Denne grove utnyttelsen av levende vesener er helt uakseptabel, og kan ikke fortsette.

Det sier seg selv at Mattilsynet ikke er egna til å fremme dyrs rettigheter. Miljøpartiet De Grønne vil derfor forby pelsdyroppdrett og opprette et eget dyreverndirektorat under Miljøverndepartementet.

Aurora Furuseth, stortingskandidat for Miljøpartiet De Grønne i Hedmark

Thomas Hylland Eriksen om hvorfor han sympatiserer med MDG