Tenk stort, stem grønt!

Hvem er «de andre»?

I Aftenpostens papirutgave fredag 28. august, fikk søyla «Andre» en 1,5 prosents oppslutning. Men hvem «de andre» er blir det skjeldent opplyst om, og flere landsdekkende partier slipper omtrent aldri til i media. Miljøpartiet De Grønne, som av de 1,5 prosentene fikk 1,1 prosents oppslutning, mener dette er en undergraving av demokratiet og at vi har et demokratisk problem når riksmedia, med NRK i spissen, har tatt en avgjørelse om at norske velgere ikke har behov for å få informasjon om at det finnes flere alternativer å stemme på enn de største partiene. For mens de etablerte partiene bygger videre på gammel politikk tilpassa et gammelt verdensbilde, er vi klare til å ta samfunnet i ei ny retning. Vi ønsker et samfunn som er i balanse, både økologisk og sosialt. Vi vil gi oljeeventyret en lykkelig slutt ved å ta Norge ut av oljealderen og skape ei fornybar framtid med ei storsatsing på grønn energi og grønne, nye arbeidsplasser.


Det finnes altså et grønt alternativ i Buskerud, så vel som i alle andre fylker, som står for en grunnleggende solidaritet med medmennesker, dyr og natur, med undertrykte i vårt eget samfunn og andre deler av verden, og med kommende generasjoner. Et parti med en helhetlig og framtidsretta politikk, som er villige til å prioritere miljø, rettferdighet og folks livskvalitet foran profitt i alle spørsmål, som vil styrke lokaldemokratiet for at folk skal få mer innflytelse over sin egen hverdag - vi ønsker et samfunn der så mange som mulig kan ha meningsfylt arbeid, og ikke bare arbeide for å kunne leve. Og vi vil støtte personvernet vårt ved å si et klart nei til datalagringsdirektivet.

Til tross for den minimale mediedekningen vi har fått så langt, viser 1,1 prosents oppslutning tydelig at folk vil ha et ekte grønt alternativ i norsk politikk, og det er på tide at media slutter å overse det, slik at fler kan få høre om oss. Vi har i løpet av de siste årene opplevd en eventyrlig medlemsvekst og aktivitetsøking og er nå nesten så godt som fordoblet i størrelse siden på samme tid i fjor.

Det er altså nå det skjer. Dette valget blir avgjørende for om vi får et tydelig, grønt parti i den norske offentligheten.

Tenk stort, stem grønt!


Eirin Gundersen
Stortingskandidat for Miljøpartiet De Grønne i Buskerud.

Holder det å kutte i utslipp?

Skal debatten gå på om vi kan legge ned oljevirksomheten, eller på hvordan det går an å la være?

For det første: For å unngå de verste følgene av klimaendringene kan ikke temperaturen øke mer enn to grader. For å stabilisere temperaturen på dette nivået er vi nødt til å bli helt uslippsfrie fort som svint. Vi kan kutte utslipp så mye vi vil, men så lenge vi har utslipp vil temperaturen fortsette å stige, og omsider overskride togradersgrensa. CO2 i atmosfæren brytes ikke ned som andre drivhusgasser, men har sitt eget kretsløp, og CO2-en vi slipper ut blir vi ikke kvitt, den vil være der og ha innvirkning på klimaet i lang til framover. En øking på mer enn to grader antas å sette i gang såkalte tilbakekoblingsmekanismer, og er derfor kalt "point of no return". Fra dette punktet vil det bli ekstremt vanskelig å gjøre noe for å unngå store klimaendringer, og utslippene vil akselerere nesten uansett hva vi finner på, på grunn av selvforsterkende mekanismer. Varmere hav vil føre til mer fordamping, og varmere luft vil gjøre at vanndampen holdes lenger i atmosfæren. Issmelting vil føre til mindre refleksjon av solinnstrålinga, som vil gjøre at planeten absorberer mer varme. Vi får en ond sirkel som det kan bli umulig å komme ut av. Uansett hvor ren oljeindustrien er, så lenge vi utvinner olje, kull og gass vil vi ha utslipp.

For det andre: spørsmålet er ikke når olja går tom, men når det blir mindre av den lett tilgjengelige olja. Det er nok ei stund til det blir helt tomt for olje, men det hjelper ikke stort så lenge den olja som er igjen er tjæresand i Canada og ellers annen olje som det både er ekstremt kostbart og ekstremt miljøskadelig å utvinne (peak oil-problematikken). Problemet er her så fort vi har nådd oljetoppen og utvinninga begynner å synke, og mange forskere mener vi er der nå.

I dag fins det flere mennesker som flykter pga. klimaendringer enn pga. krig. Norge er blant landa i verden med størst utslipp per innbygger. Her er ikke olja vi selger til resten av verden medregna. Det at vi har tjent oss styrtrike på en industri som har tvingt ufattelig mange mennesker på flukt (over 50% av menneskenes klimagassutslipp kommer fra fossil energi), kombinert med et skyhøyt personlig forbruk, gir oss en plikt til ikke bare å kutte i utslipp, men å bli utslippsfrie, og da kan vi ikke ha kvoter på CO2-utslipp og få lov til å slippe ut littegrann. Det står faktisk om vår klode her, og hvorvidt den skal være levelig for mennesker også i framtida.

Bilde: http://www.ambbrasilia.um.dk/da/menu/Eksportraadgivning/Vind+energi.htm

Forby pelsdyroppdrett!

I de siste dagers nyheter har vi sett hvilke grusomme forhold dyr på norske pelsdyrfarmer lever under. De bor i ørsmå bur med svært liten mulighet til å bevege seg, mange har store smerter og skulle vært avlivet. Dyrene har ingen muligheter til naturlig utfoldelse, og lider under grov mishandling. ”Norske pelsdyr har det bra,” konkluderte Landbruksdepartementet i vår, etter kontroller utført av Mattilsynet. Bildene av rever med avrevne lemmer forteller noe annet. Denne grove utnyttelsen av levende vesener er helt uakseptabel, og kan ikke fortsette.

Det sier seg selv at Mattilsynet ikke er egna til å fremme dyrs rettigheter. Miljøpartiet De Grønne vil derfor forby pelsdyroppdrett og opprette et eget dyreverndirektorat under Miljøverndepartementet.

Aurora Furuseth, stortingskandidat for Miljøpartiet De Grønne i Hedmark

Thomas Hylland Eriksen om hvorfor han sympatiserer med MDG

Sjekk ut Grønn Boks!

http://www.gronnboks.no

En mer human ruspolitikk!

Stadig får vi høre hjerteskjærende historier om rusavhengige som ikke får den hjelpen de sårt trenger. 40 personer mellom 18 og 25 år dør hvert år av overdose, og gjennomsnittlig ventetid for tverrfaglig, spesialisert behandling er 98, 25 døgn. Dette er alt for lang tid å vente for mennesker som trenger hjelp så raskt som mulig. 28,5 prosent får i tillegg ikke behandling innen fristen som er satt av legen.


Rusomsorgen i dag lider av moralisme, systemsvikt og pengemangel; det drives en moraliseringspolitikk overfor samfunnets svakeste i stedet for å gi dem hjelp. Miljøpartiet De Grønne ser rusavhengighet primært som et helseproblem, ikke et kriminalitetsproblem, som må behandles som det uansett om rusmiddelet er lovlig eller ikke. Kriminaliseringen er et hinder for fornuftig behandling av de helse- og sosialfaglige aspektene ved rusavhengighet. Opplysning og annen innsats for å redusere skadevirkningene av misbruk, enten det dreier seg om tobakk, alkohol, medisin, narkotika, eller for den saks skyld sukker, må baseres på saklig informasjon og profesjonell medmenneskelig behandling. Det må til et langt sterkere ettervern for rusmisbrukere, med et mangfold av behandlingsmåter. At rusavhengige ikke får den hjelpen de trenger i et så rikt samfunn som det norske er vanvittig.


Ofte virker det som om et oversminket, «tiltalende» bybilde er viktigere enn å yte hjelp til de som trenger det mest. I Oslo har politiet forsøkt å flytte byens rusmiljøer i en årrekke, blant annet fra Slottsparken, Egertorget og Plata. Alle disse aksjonene har vært fullstendig feilslåtte og viser igjen hvordan rusavhengige blir gjort til kasteballer ved å drives fra skanse til skanse. Å behandle rusavhengige på denne måten, som kriminelle, er ikke bare virkningsløst, det er også direkte inhumant. Som Hanna E. Marcussen også nevner i sin blogg, er det kanskje på tide at flere politikere tar seg en tur ut av Stortingets korridorer og ser hvordan det er å leve for rusavhengige og deres pårørende, slik at vi kan få et samfunn som tar vare på de svakeste i stedet for å marginalisere dem og skyve dem ut i mørket ved å behandle dem som mindreverdige.


Det ligger mye symbolikk i en ny kurs i ruspolitikken. Mer sosial- og helsepolitikk og mindre justispolitikk i møte med rusavhengige vil sende et viktig signal – ikke bare til rusavhengige, men også til andre. Det handler jo i bunn og grunn om samfunnets syn på mennesker som har det vanskelig.


Eirin Gundersen, Stortingskandidat for Miljøpartiet De Grønne i Buskerud.

Ut av oljealderen nå!

Forbrenning av olje er blant hovedårsakene til menneskeskapte klimaendringer som truer både mennesker, dyr og natur, og gjentatte store ulykker, som ulykken utenfor Langesund i går, viser igjen hvor galt det lett kan gå. Det viser også hvor farlig det er å transportere olje. At de etablerte partiene nå kommer med krav om styrket oljevernberedskap, er en lite tilstrekkelig løsning på problemet som ikke vil ta slutt før vi trapper ned petroleumsvirksomheten og gjør oss uavhengige av olje.

Gjentatte ulykker av denne sorten bør være en tankevekker for myndighetene og det bør minne om at oljeøkonomien ikke er bærekraftig og ikke kan fortsette som i dag.

Det er ikke bare strandområder som trues av oljen i Langesund nå, også sjøfugler, mange av dem allerede utryddningstrua og på rødlister, bader i, og er tilsmurt i olje, og i mange tilfeller er det så ille at de ikke har noen sjans til å overleve, ettersom de har fått oljen inn i kroppen. Disse fuglene er uskyldige ofre for vår hensynsløse satsing på olje.


«Runde Miljøsenter kunne ha gitt effektiv hjelp, men politikarane har førebels sagt nei til å støtte tiltaket økonomisk.» skriver NRK. Det er trist at en nasjon som har bygd opp all sin velferd på skadelig og skitten olje, ikke har penger nok og ikke er ansvarlige nok til å rydde opp i sitt eget søl.

Det er på høy tid, og det viser seg atter igjen, hvor sårt det trengs et grønt parti på Stortinget. Et parti som våger å satse på, og sette livskvalitet framfor økonomisk vekst, som våger å avvikle olje-, gass- og kullutvinningen og heller prioritere å satse på fornybar energi og gode løsninger på veier ut av oljealderen.


Eirin Gundersen, Stortingskandidat for Miljøpartiet De Grønne i Buskerud.