Gambler med framtida

Trond Vivelstad skriver i Østlendingen 23. des. om ”klimanissen” Thomas Cottis som gikk fra Løten til Oslo for å legge press på norske politikere om å få til en god klimaavtale. Han harselerer over Cottis' initiativ ved å framstille det som et tullete prosjekt, uten røtter i et reelt problem. Det er i dag stor enighet blant verdens forskere om at økinga i den globale gjennomsnittstemperaturen siden den industrielle revolusjonen skyldes menneskenes utslipp av klimagasser, og at de vil ha negative konsekvenser for oss. Da er det russisk rulett med framtida vår ikke å gjøre noe med det. Vivelstad og andre selvoppnevnte "klimarealister" er i sin fulle rett til å tvile på resultatene av klimaforsking, men det er et enormt sjansespill med vår egen, våre barns og våre barnebarns framtid, med framtida til hele denne planeten, om vi skal gå ut fra at vitenskapen har kommet fram til feil resultat på dette området.

Vivelstad klager over at klimafornekterne ikke får like mye oppmerksomhet i lokalmediene som Thomas Cottis, men tatt i betrakting den lille prosenten av seriøse klimaforskere som mener at menneskenes utslipp av klimagasser ikke har noen påvirkning på temperaturen, får de urimelig mye plass i ellers ganske seriøse aviser. Det fins omtrent like mange klimaforskere som benekter menneskeskapte klimaendringer som det fins biologer som benekter at det har funnet sted en evolusjon. Jeg gleder meg til den dagen disse evolusjonsfornekterne får like mye medieoppmerksomhet som fornekterne av menneskeskapte klimaendringer, de såkalte "klimarealistene".

Klimaforhandlingene i København er over. Utfallet ble ikke som vi håpet, men det betyr ikke at alt håp er ute. Nå må norske myndigheter gjøre sitt for å dra til Mexico med mer klimatroverdighet enn de hadde med seg til Danmark. Norge gjorde en nokså god figur i forhandlingsprosessen, men det hjelper lite når norske klimagassutslipp er større enn noensinne, i tillegg til at vi selger forurensende olje og gass til resten av verden. Den kanskje største utfordringa i København var gapet mellom rike og fattige land. Fattige land, som merker klimaendringene tydeligst, ønska fortgang i prosessen, men rike land viste liten vilje til tilstrekkelige utslippskutt hjemme. For å tette dette gapet og få på plass en ambisiøs, bindende og rettferdig klimaavtale, må rike land vise at de mener alvor og kutte egne utslipp med 40 prosent før 2020. Samtidig må de bidra med miljøteknologi og penger til klimatilpassing i fattige land. I løpet av de neste fem årene må verdens utslipp begynne å gå ned, og ansvaret ligger hovedsaklig hos de rike landene. Norge, som har tjent seg styrtrikt på forurensende olje og gass, har et spesielt ansvar. Vi er nødt til å vise verden at det går an å ha høy livskvalitet i et lavutslippssamfunn. Klimaendringene er vår tids største utfordring. Jeg håper debatten i framtida vil dreie seg om hvordan vi skal løse den, ikke om hvorvidt den er reell eller ikke.

Aurora Furuseth, Miljøpartiet De Grønne Hedmark

Ansvarlige politikere?

Stoltenberg kaller klimaavtalen et viktig skritt framover, mens Obama går så langt som å kalle den et gjennombrudd i klimapolitikken. Men er et dokument uten tallfesta klimaforpliktelser og uten tilstrekkelige midler til klimatilpassing for de fattigste, nok til å møte klimautfordringa på en ansvarlig måte?

De siste to ukene har delegater fra 192 land vært samla i København for å forhandle fram en ny klimaavtale som kan avløse Kyoto-protokollen når den går ut i 2012. I tillegg har politiske aktivister og miljøvernorganisasjoner valfarta til Danmark og gjort sitt for å legge press på forhandlerne. Det har vært knytta store forventninger til resultatet, men ettersom dagene har gått har det blitt mer og mer klart at vi ikke får en god nok avtale for framtida. Forhandlingene gikk i stor grad på de store økonomienes premisser, mens hensyn til utsatte øystater og fattige land (som allerede nå merker klimaendringene på kroppen) ble nedprioritert. Dette resulterte i ei avtale med lite konkret innhold. Det er enighet om at gjennomsnittstemperaturen på jorda ikke må øke med mer enn to grader, men det står ingenting om hva som må gjøres for å nå dette målet. Togradersmålet er viktig fordi det er antatt at en temperaturøking på over to grader vil iverksette såkalte sjølforsterkende mekanismer – eller sagt med andre ord, den globale oppvarminga vil være ute av vår kontroll. Ifølge FNs klimapanel må rike land kutte sine utslipp med minst 40 prosent innen 2020 og med opp mot 85 prosent innen 2050 for at vi skal unngå sjølforsterkende mekanismer. Allerede i 2015, om fem år, må verdens utslipp begynne å synke. Det vil kreve mot og vilje av våre folkevalgte hvis vi skal nå disse målene, og sånn situasjonen er i dag, ser det ikke lyst ut for oss.

Vi kan ikke gjøre Stoltenberg&Co til ansvarlige for at forhandlingene gikk som de gikk. Samtidig er det ikke til å legge skjul på at de rike landene, inkludert Norge, har vist en mangel på handlekraft som gir dem lite troverdighet i klimasaker. Norge en god figur i København med sin sterke innsats for en ambisiøs avtale, men er verre enn de fleste på hjemmebane. Denne dobbeltmoralen skaper en kløft mellom rike land, som har skapt klimaendringene, og fattige, som lider under dem. Norge bør snarest forplikte seg til å kutte sine klimagassutslipp med 40 prosent hjemme innen 2020. I tillegg må vi bevilge penger til klimatilpassing og miljøvennlig teknologi i fattige land. Bare på den måten kan den norske delegasjonen reise til Mexico neste år med tilstrekkelig troverdighet til å ha noen som helst tyngde i forhandlingene.

Å føre en ansvarlig klimapolitikk vil innebære et stort steg inn i framtida. Det vil innebære en utfasing av olje- og gassvirksomhet, der vi sier nei til åpning av nye områder for oljeleting, samtidig som den gjenværende olja må brukes til å lette overgangen fra oljealderen til et fornybart samfunn. Når vi er underlagt en økonomi som forutsetter evig vekst, vil det begrensa økosystemet vi er en del av før eller senere si stopp. De som er unge nå, og de som ikke er født ennå, krever av oss at vi skifter spor. At vi bygger samfunnet vårt på andre verdier enn det vi til nå har gjort. Derfor vil Miljøpartiet De Grønne skape et samfunn som verdsetter tid til hverandre foran penger, hobbyer og livskvalitet foran prestisje, og liv foran tall. Dette er ikke en naiv utopi, men en nødvendighet, og jeg tror nullutslippssamfunnet vil gjøre at vi rett og slett får det bedre.

Klimautfordringa er ikke løst sjøl om årets forhandlinger er avslutta. Klimaendringene er fortsatt like virkelige, og de krever at vi gjør noe, nå. Som politikerne liker å si: nå kommer tida for handling. Eller, mer presist, i mangel på reelt klimaansvar fra politisk hold: nå kommer tida for folkelig engasjement, politisk aktivisme, leserbrev, sparepærer, matauk, redusert forbruk og økt livskvalitet. Vi som ser alvoret må vise, med ord og handling, at hvis våre ledere ikke makter å ta oss gjennom denne krisa, så vil de miste stemmene våre. Vi har bare én klode, og den har vi ikke arvet av våre foreldre – vi bare låner den av våre barn. Da kan den ikke være i dårligere stand når vi gir den videre enn den var da vi overtok den.

Aurora Furuseth, leder i Grønn Ungdom

Gi brukt, gi økologisk, gi opplevelser!

Julegaver kan være en belastning for både lommebok og klode. Gi familie og venner noe verdifullt til jul. Jeg har vært inne på Grønn Hverdag sin hjemmeside og plukka ut og fylt på mange smarte, grønne og skjønne gaveideer:


Månedeskort på bussen, hjemmestrikka lue, votter eller genser, tur i klatreveggen og kafe etterpå, kontantkort, museumstur, kinobiletter, gavekort på ærend, yatzikveld, yoga-timer, walkie-talkie av blikkbokser, blyantholder av gammel blikkboks, middag på resturant, middag hjemme med tente lys, en dag i akebakken, skitur med kakao på termos, skøytetur på et vann, fargeblyanter, kubbelys,

klippekort på bæring av skolesekk/tursekk, strikkekurs, heklekurs, fest, vindusvask, vedkapping/bæring/stabling, husvask, massasje, undervising, språk-kurs, tegning, en stabel med ved,

bær, sjølplukka teblader, afrikansk trommekurs, romantisk kveld med kjæresten, salsakurs, svingkurs, togtur, telttur, treleker, tøybleier, teaterbiletter, stryking av skjorter, snøborgbygging, snøhuletur, sopptur, tur til svømmehall, sykkeltur, skogstur, syhjelp, snømåking, hjemmelaga syltetøy, stillhet,

en sang eller fem, fisketur i robåt, isfisketur, mattehjelp, brev, reperasjon, raking, rydding, rusletur, ridetimer, hjemmebakt brød, quiz-kveld, dikt av deg eller andre, filmkveld, peiskos, barnepass, pass av kjæledyr, pepperkaker, puslespillkveld,

opplevelser, oppdagelsestur, malekurs, tegnekurs, oppvaskhjelp, dine beste matoppskrifter, operabiletter, naturopplevelser, stjernekikking, nattevandring, nakenbading, nærhet, nøtteblanding, hjemmelaga nisse, økologisk mat, lokal mat,

magedanskurs, mørkegjemsel, meiseboller, monopolkveld, luking, lammekjøtt, lesestund, eventyrstund, loftsrydding, lørdagskos, lunsj, frokost på senga, klø på ryggen - tid,

karaokekveld, spekemat, abonnement på avis eller blad, barhyttelaging, bowlingkveld, blomstervanning, blomster, byvandring, besøk, busskrekk-kurs, badmintonturnering, ludoturnering, hjemmestrikka tøydukke, indianer og cowboy-leking i skogen, hjemmelaga dyrefigurer i tre, dugnad,

datakurs, dukketeater, dessert, eventyr lest inn på CD, flerkulturell kveld (mat, dans, musikk), forsikring, fuglemat, fuglekasse, fuglebrett, fjelltur, folkedanskurs, fotballkamp, fjellklatring, bilder, en fortelling, gårdsferie, besøk på økologisk gård, gulrotkake, gourmetmiddag,

grøfterydding, gravehjelp, sying/vasking/stryking av gardiner, galleritur, hyttetur, hopprenn, tur i en hule, hjulbytte, handlehjelp, snekkerhjelp, hekkeklipping, sykkelreperajson, krydder, økologisk te, iglobygging med overnatting,

internettabonement, jazzkonsert, LP-plate, gamle filmer eller bøker, klær fra skapet ditt, gavekort på bruktbutikk, boksekurs, konsertbiletter, klemmer, kunstutstilling, maleri, diktsamling, sølvtøypussing, opplæring i bruk av jojo, Tid.


Silje Wiik Nielsen
stortingskandidat og leder i Aust-Agder Miljøpartiet De Grønne



kilde: http://www.gronnhverdag.no/Nettsider/Groenn-Hverdag/Tm/Avfall-og-forbruk/Tips/Gavetips/Gavetips-fra-A-til-AA

Tanker rundt dagens skole

I flere fag føles timene meningsløse fordi undervisninga går treigt, læreren er uinteressert og har lite kunnskap utenom læreboka, oppgavene og lesestoffet er for lett og med for liten dybde. Jeg ender opp med å ligge flere kapitler foran. I visse fag får jeg i liten grad nytte av å være på skolen, og vurderer sterkt å ta enkelte fag som privatist. Jeg da kan jobbe i mitt eget tempo og lære meg stoffet på min egen måte. Skolen skal tilrettelegges for alle. Det vil si at lærerne har i oppgave å lære elevene pensumet ved hjelp av ulike undervisningsteknikker. Tavleundervisning, powerpoint, oppgaveløsning, muntlig høring, debatt, praktiske øvelser og prosjektarbeid, for å nevne noe. For de fleste vil enkelte av metodene være å foretrekke framfor andre, noen metoder vil også oppfattes som lite nyttige. Når elevene da må ta del i undervsiningsmetoder de ikke selv lærer særlig mye av, må de jobbe hjemme med stoffet. Dette er det ofte bare de flittigste som tar seg tid til.

Jeg vil gjerne ta for meg en vanlig skoletime: Læreren kommer inn i rommet minst 3-5 minutter etter at det har ringt inn. Elevene likeså. Timen starter med det klassiske oppropet. Det varer i en evighet. "Hvor er Lisa....?" "Jo der er Lisa!". Når tima endelig er i gang, får vi beskjed om å lese noen sider i boka, for så å gjøre tilhørende repitisjonsoppgaver. De kalles repitisjonsoppgaver, men fungerer ikke på denne måten. Elevene har et stort pensum å komme gjennom, og ser muligheta til å komme seg lett unna. Det kan nesten virke som lærebokforfatterne har dette som hensikt. Elevene blar seg fram i boka og finner svar på de enkelte spørsmålene. Det kan gå ganske så fort når en setter i gang, læringsutbyttet er derimot lite.

Prosjektarbeid fungerer for det meste på den måten at de flittigste og flinkeste elevene gjør arbeidet, mens resten på gruppa fungerer som blindpassasjerer. Karakteren blir trukki ned for alle, fordi elevene på gruppa ikke har gjort like mye. De svakere elevene eller de late, er strålende fornøyd med karakteren som er skuffende for den/de som har gjort hovedelen av arbeidet.

Det er imideltidig noen fag jeg sliter med. I disse fagene greier jeg ikke henge med uansett hvor sakte læreren går fram, så heller ikke disse timene har jeg noe utbytte av. Det kan virke som undervisninga kun gir utbytte hvis en er middels god.

Jeg har en del venner som har gått på Steinerskolen. De forteller at steinerskolepedagogikken har gitt dem større kunnskap og evne til å tenke fritt og kreativt. De har fått mestre på sitt nivå, og utvikle seg derfra. Som en vennine av meg sa: "Læreren foreleser i timene, vi tar notater. Deretter systematiserer vi noatene, kladder et sammendrag, for så å føre sammendraget inn i den såkalte "Penboka" Elevene får på denne måten repetert stoffet flere ganger, de blir også tvunget til å ta kjappe, enkle notater for å kunne skrive sammedraget. Denne måten å tilrettelegge skoletimene på, ser jeg på som svært effektivt i motsetning til den offentlige skolens "sitt-ned-les-og-gjør-
spørsmålsoppgavene-dine" Det er oftest i disse timene jeg lurer på hvorfor jeg gadd komme på skolen den dagen. Jeg ligger konstant fire kaptler foran i visse fag, jeg kjeder meg i timene fordi nivået i klassen er for lavt og fordi læreren ikke forelser om noe spennende og tankevekkende, men bare sitter bak kateteret og stirrer framfor seg. Jeg savner engasjerte lærere. For engasjerte lærere skaper engasjerte elever. Jeg savner lærere som kan svare på spørsmål som går utenom læreboka. Jeg savner glød og iver. Mitt ønske om kunnskap er stort, jeg elsker å lære. Men når jeg må sykle i vei til en dobbeltime der jeg ikke føler jeg får noe utbytte, lurer jeg på hvorfor jeg gidder dette. Og jeg lurer på det hver dag.

Silje Wiik Nielsen
stortingskandiat Miljøpartiet De Grønne, Aust-Agder

Må begynne å ta hånd om oss sjøl

Alle statlige og kommunale organer har for lite penger, enten det er barnevern, politi, militæret, skolen eller kirka.
Det hadde vært interessant å vite hvor mye penger regjeringa måtte bevilge for at alle skulle bli fornøyde.

Litt artig å tenke på at de fleste offentlig ansatte stemmer rød-grønt, mens de i virkeligheta ønsker seg fremskrittspartiets pengebruk. Tro hvordan andre land i verden kan greie seg som har så mye mindre penger enn Norge. Burde vi ikke tenke på en helt anna måte, hvor vi senker kravene og har større fokus på miljø? Hvor vi i større grad tar ansvar for våre egne liv, og ikke belaster stat og kommune der hvor vi burde tatt hånd om oss sjøl?

Silje Wiik Nielsen, stortingskandiat Aust-Agder Miljøpartiet De Grønne

La oss tenke Grønt!

På en miljødebatt på NRK mandag 7/9-09 sa Jens Stoltenberg at han ikke ønska å pumpe opp mer olje, dersom dette var skadelig for miljøet. Han sa også at oljevernberedskapen aldri kunne være tilstrekkelig ved et eventuelt uhell.

Vi veit at Jens Stoltenberg utsetter avgjørelsen om oljeboring fram til neste år. Dette er mest sannsynlig for å lure med seg Sv og Sp i regjering. For olja vil han nok ha opp, ellers hadde avgjørelsen om å la den ligge, vært tatt for lenge sida.

Statsministeren vår sier de trenger konsekvensutredning før Arbeiderpartiet er i stand til å ta et standpunkt for eller i mot oljeboring i Nordområdene. Men jeg trudde da Jens var klar over at olje nettopp er den store miljøsynderen. Oljeuhell vil få smertelige utslag for dyrelivet i området, slik vi så på Langsund i sør.

En kan spørre seg: Stoltenberg kritiserer Siv Jensen for å ikke ta klimakrisa på alvor. Men når han sjøl ikke vil akseptere at Co2 er skadelig for miljøet, lurer jeg på om han sjøl trur på disse klimaendringene.

Han sitter der så pent og nikker og smiler og lurer seg unna alt som har med klima å gjøre i valgkampen, og ingen tar tak i det.

Ved oljeboring i Lofoten og Vesterålen, vil olja tidligst være oppe i 2019. Ett år etter, i 2020 har Sverige sagt at de skal være uavhengige av fossil energi. Det er ikke mye skryte av for Norge som har alle forutsetninger for å være verdensledene på fornybare energikilder. Vi er langt framme i verden på ulik teknologi, og vi har vind, vann og bølger.

Vil du la olja ligge og heller innvestere fornybart, og dermed si klart i fra hvilken vei du vil for framtida? Stem Miljøpartiet De Grønne, så ser framtida lysere ut.

Tenk stort, stem Grønt!



Silje Wiik Nielsen
stortingskandidat Miljøpartiet De Grønne Aust-Agder

Tenk stort, stem grønt!

Hvem er «de andre»?

I Aftenpostens papirutgave fredag 28. august, fikk søyla «Andre» en 1,5 prosents oppslutning. Men hvem «de andre» er blir det skjeldent opplyst om, og flere landsdekkende partier slipper omtrent aldri til i media. Miljøpartiet De Grønne, som av de 1,5 prosentene fikk 1,1 prosents oppslutning, mener dette er en undergraving av demokratiet og at vi har et demokratisk problem når riksmedia, med NRK i spissen, har tatt en avgjørelse om at norske velgere ikke har behov for å få informasjon om at det finnes flere alternativer å stemme på enn de største partiene. For mens de etablerte partiene bygger videre på gammel politikk tilpassa et gammelt verdensbilde, er vi klare til å ta samfunnet i ei ny retning. Vi ønsker et samfunn som er i balanse, både økologisk og sosialt. Vi vil gi oljeeventyret en lykkelig slutt ved å ta Norge ut av oljealderen og skape ei fornybar framtid med ei storsatsing på grønn energi og grønne, nye arbeidsplasser.


Det finnes altså et grønt alternativ i Buskerud, så vel som i alle andre fylker, som står for en grunnleggende solidaritet med medmennesker, dyr og natur, med undertrykte i vårt eget samfunn og andre deler av verden, og med kommende generasjoner. Et parti med en helhetlig og framtidsretta politikk, som er villige til å prioritere miljø, rettferdighet og folks livskvalitet foran profitt i alle spørsmål, som vil styrke lokaldemokratiet for at folk skal få mer innflytelse over sin egen hverdag - vi ønsker et samfunn der så mange som mulig kan ha meningsfylt arbeid, og ikke bare arbeide for å kunne leve. Og vi vil støtte personvernet vårt ved å si et klart nei til datalagringsdirektivet.

Til tross for den minimale mediedekningen vi har fått så langt, viser 1,1 prosents oppslutning tydelig at folk vil ha et ekte grønt alternativ i norsk politikk, og det er på tide at media slutter å overse det, slik at fler kan få høre om oss. Vi har i løpet av de siste årene opplevd en eventyrlig medlemsvekst og aktivitetsøking og er nå nesten så godt som fordoblet i størrelse siden på samme tid i fjor.

Det er altså nå det skjer. Dette valget blir avgjørende for om vi får et tydelig, grønt parti i den norske offentligheten.

Tenk stort, stem grønt!


Eirin Gundersen
Stortingskandidat for Miljøpartiet De Grønne i Buskerud.

Holder det å kutte i utslipp?

Skal debatten gå på om vi kan legge ned oljevirksomheten, eller på hvordan det går an å la være?

For det første: For å unngå de verste følgene av klimaendringene kan ikke temperaturen øke mer enn to grader. For å stabilisere temperaturen på dette nivået er vi nødt til å bli helt uslippsfrie fort som svint. Vi kan kutte utslipp så mye vi vil, men så lenge vi har utslipp vil temperaturen fortsette å stige, og omsider overskride togradersgrensa. CO2 i atmosfæren brytes ikke ned som andre drivhusgasser, men har sitt eget kretsløp, og CO2-en vi slipper ut blir vi ikke kvitt, den vil være der og ha innvirkning på klimaet i lang til framover. En øking på mer enn to grader antas å sette i gang såkalte tilbakekoblingsmekanismer, og er derfor kalt "point of no return". Fra dette punktet vil det bli ekstremt vanskelig å gjøre noe for å unngå store klimaendringer, og utslippene vil akselerere nesten uansett hva vi finner på, på grunn av selvforsterkende mekanismer. Varmere hav vil føre til mer fordamping, og varmere luft vil gjøre at vanndampen holdes lenger i atmosfæren. Issmelting vil føre til mindre refleksjon av solinnstrålinga, som vil gjøre at planeten absorberer mer varme. Vi får en ond sirkel som det kan bli umulig å komme ut av. Uansett hvor ren oljeindustrien er, så lenge vi utvinner olje, kull og gass vil vi ha utslipp.

For det andre: spørsmålet er ikke når olja går tom, men når det blir mindre av den lett tilgjengelige olja. Det er nok ei stund til det blir helt tomt for olje, men det hjelper ikke stort så lenge den olja som er igjen er tjæresand i Canada og ellers annen olje som det både er ekstremt kostbart og ekstremt miljøskadelig å utvinne (peak oil-problematikken). Problemet er her så fort vi har nådd oljetoppen og utvinninga begynner å synke, og mange forskere mener vi er der nå.

I dag fins det flere mennesker som flykter pga. klimaendringer enn pga. krig. Norge er blant landa i verden med størst utslipp per innbygger. Her er ikke olja vi selger til resten av verden medregna. Det at vi har tjent oss styrtrike på en industri som har tvingt ufattelig mange mennesker på flukt (over 50% av menneskenes klimagassutslipp kommer fra fossil energi), kombinert med et skyhøyt personlig forbruk, gir oss en plikt til ikke bare å kutte i utslipp, men å bli utslippsfrie, og da kan vi ikke ha kvoter på CO2-utslipp og få lov til å slippe ut littegrann. Det står faktisk om vår klode her, og hvorvidt den skal være levelig for mennesker også i framtida.

Bilde: http://www.ambbrasilia.um.dk/da/menu/Eksportraadgivning/Vind+energi.htm

Forby pelsdyroppdrett!

I de siste dagers nyheter har vi sett hvilke grusomme forhold dyr på norske pelsdyrfarmer lever under. De bor i ørsmå bur med svært liten mulighet til å bevege seg, mange har store smerter og skulle vært avlivet. Dyrene har ingen muligheter til naturlig utfoldelse, og lider under grov mishandling. ”Norske pelsdyr har det bra,” konkluderte Landbruksdepartementet i vår, etter kontroller utført av Mattilsynet. Bildene av rever med avrevne lemmer forteller noe annet. Denne grove utnyttelsen av levende vesener er helt uakseptabel, og kan ikke fortsette.

Det sier seg selv at Mattilsynet ikke er egna til å fremme dyrs rettigheter. Miljøpartiet De Grønne vil derfor forby pelsdyroppdrett og opprette et eget dyreverndirektorat under Miljøverndepartementet.

Aurora Furuseth, stortingskandidat for Miljøpartiet De Grønne i Hedmark

Thomas Hylland Eriksen om hvorfor han sympatiserer med MDG

Sjekk ut Grønn Boks!

http://www.gronnboks.no

En mer human ruspolitikk!

Stadig får vi høre hjerteskjærende historier om rusavhengige som ikke får den hjelpen de sårt trenger. 40 personer mellom 18 og 25 år dør hvert år av overdose, og gjennomsnittlig ventetid for tverrfaglig, spesialisert behandling er 98, 25 døgn. Dette er alt for lang tid å vente for mennesker som trenger hjelp så raskt som mulig. 28,5 prosent får i tillegg ikke behandling innen fristen som er satt av legen.


Rusomsorgen i dag lider av moralisme, systemsvikt og pengemangel; det drives en moraliseringspolitikk overfor samfunnets svakeste i stedet for å gi dem hjelp. Miljøpartiet De Grønne ser rusavhengighet primært som et helseproblem, ikke et kriminalitetsproblem, som må behandles som det uansett om rusmiddelet er lovlig eller ikke. Kriminaliseringen er et hinder for fornuftig behandling av de helse- og sosialfaglige aspektene ved rusavhengighet. Opplysning og annen innsats for å redusere skadevirkningene av misbruk, enten det dreier seg om tobakk, alkohol, medisin, narkotika, eller for den saks skyld sukker, må baseres på saklig informasjon og profesjonell medmenneskelig behandling. Det må til et langt sterkere ettervern for rusmisbrukere, med et mangfold av behandlingsmåter. At rusavhengige ikke får den hjelpen de trenger i et så rikt samfunn som det norske er vanvittig.


Ofte virker det som om et oversminket, «tiltalende» bybilde er viktigere enn å yte hjelp til de som trenger det mest. I Oslo har politiet forsøkt å flytte byens rusmiljøer i en årrekke, blant annet fra Slottsparken, Egertorget og Plata. Alle disse aksjonene har vært fullstendig feilslåtte og viser igjen hvordan rusavhengige blir gjort til kasteballer ved å drives fra skanse til skanse. Å behandle rusavhengige på denne måten, som kriminelle, er ikke bare virkningsløst, det er også direkte inhumant. Som Hanna E. Marcussen også nevner i sin blogg, er det kanskje på tide at flere politikere tar seg en tur ut av Stortingets korridorer og ser hvordan det er å leve for rusavhengige og deres pårørende, slik at vi kan få et samfunn som tar vare på de svakeste i stedet for å marginalisere dem og skyve dem ut i mørket ved å behandle dem som mindreverdige.


Det ligger mye symbolikk i en ny kurs i ruspolitikken. Mer sosial- og helsepolitikk og mindre justispolitikk i møte med rusavhengige vil sende et viktig signal – ikke bare til rusavhengige, men også til andre. Det handler jo i bunn og grunn om samfunnets syn på mennesker som har det vanskelig.


Eirin Gundersen, Stortingskandidat for Miljøpartiet De Grønne i Buskerud.

Ut av oljealderen nå!

Forbrenning av olje er blant hovedårsakene til menneskeskapte klimaendringer som truer både mennesker, dyr og natur, og gjentatte store ulykker, som ulykken utenfor Langesund i går, viser igjen hvor galt det lett kan gå. Det viser også hvor farlig det er å transportere olje. At de etablerte partiene nå kommer med krav om styrket oljevernberedskap, er en lite tilstrekkelig løsning på problemet som ikke vil ta slutt før vi trapper ned petroleumsvirksomheten og gjør oss uavhengige av olje.

Gjentatte ulykker av denne sorten bør være en tankevekker for myndighetene og det bør minne om at oljeøkonomien ikke er bærekraftig og ikke kan fortsette som i dag.

Det er ikke bare strandområder som trues av oljen i Langesund nå, også sjøfugler, mange av dem allerede utryddningstrua og på rødlister, bader i, og er tilsmurt i olje, og i mange tilfeller er det så ille at de ikke har noen sjans til å overleve, ettersom de har fått oljen inn i kroppen. Disse fuglene er uskyldige ofre for vår hensynsløse satsing på olje.


«Runde Miljøsenter kunne ha gitt effektiv hjelp, men politikarane har førebels sagt nei til å støtte tiltaket økonomisk.» skriver NRK. Det er trist at en nasjon som har bygd opp all sin velferd på skadelig og skitten olje, ikke har penger nok og ikke er ansvarlige nok til å rydde opp i sitt eget søl.

Det er på høy tid, og det viser seg atter igjen, hvor sårt det trengs et grønt parti på Stortinget. Et parti som våger å satse på, og sette livskvalitet framfor økonomisk vekst, som våger å avvikle olje-, gass- og kullutvinningen og heller prioritere å satse på fornybar energi og gode løsninger på veier ut av oljealderen.


Eirin Gundersen, Stortingskandidat for Miljøpartiet De Grønne i Buskerud.

Vote Green

Si nei til datalagringsdirektivet!

Retten til kunnskap, læring, deling og møtevirksomhet, samt ytringsfrihet, personvern og forbrukerrettigheter, er rettigheter vi i Norge er vant til og tar for gitt. Men den digitale verden er et nytt miljø, og her må mange av rettighetene kjempes fram på nytt. Nå er personvernet trua av et nytt direktiv fra EU: datalagringsdirektivet.

Datalagringsdirektivet innebærer at alt du gjør på nettet eller med mobilen blir lagra hos teleleverandøren din i opptil to år. Slik informasjon vil lett kunne misbrukes på utallige måter. Hvis dette direktivet blir en del av norsk lov, vil det være en krenkelse av nordmenns personvern, og dermed et brudd på menneskerettighetene (i følge Den europeiske menneskerettskonvensjonen). Som EØS-medlemmer har vi rett til å reservere oss mot direktiver fra EU, men denne retten har aldri blitt brukt før. Miljøpartiet De Grønne mener tida er inne til å ta i bruk reservasjonsretten og si nei til datalagringsdirektivet.

Aurora Furuseth, stortingskandidat for Miljøpartiet De Grønne i Hedmark

Si nei til import av genmanipulert mat

I begynnelsen av juni 2008 anbefalte direktoratet for Naturforvaltning åpning for import av to typer genmanipulert mais; NK603 fra Monsanto og T25 fra Bayer Crop Science. Over ett år senere har fortsatt ikke Miljøverndepartementet avgjort saken.

Genmanipulering er en svært usikker og farlig teknologi. Ingen undersøkelser kan vise sikkert virkningene eller hvor store de vil være på mennesker, dyr og natur. Med disse usikkerhetsmomentene følger det mange problemer knytta til genmanipulasjon. Utarming av artsmangfoldet og at genmanipulerte organismer formerer seg, muterer og sprer seg, noe som igjen ofte fører til at fattige bønder blir avhengige av nye innkjøp hver sesong, er bare noen av konsekvensene. I tillegg kommer de mange advarslene på hva slags virkninger genmanipulert mat kan ha på de som spiser det - spørsmålet er altså om vi ønsker å være forsøkskaniner for forskere og matindustri.

De store multinasjonale selskapene som driver denne virksomheten er heller ikke motivert av et ønske om å bedre matvaresituasjonen i verden eller å sikre avlingene for fattige bønder og småbrukere. Monsanto og de andre firmaene som forsker fram, patenter og selger genmanipulerte organismer er interessert i profitt og markedsandeler.

Miljøpartiet De Grønne ser på genteknologien som et forsøk på å industrialisere naturen og tilpasse den til profittinteresser. Vi ønsker derfor ingen manipulasjon med planteartenes arveanlegg på gennivå og mener det er umoralsk å åpne for import av mat vi ikke engang vil dyrke i Norge. Problemet med genmanipulasjon forsvinner ikke ved at de genmanipulerte åkrene er utenfor Norge. Miljøpartiet De Grønne ønsker derfor forbud mot produksjon, import og omsetning av alle genmanipulerte produkter og heller større satsing på rettferdig og sunn, økologisk mat.



Eirin Gundersen
Stortingskandidat for Miljøpartiet De Grønne, Buskerud.

Hev dyrenes status!

I Drammens Tidende nylig og sikkert i flere aviser rundt omkring i landet, kan vi lese om kattunger som blir funnet dumpet. At husdyreiere går lei dyrene sine og finner lite gjennomtenkte og svært ansvarsløse løsninger på dette, som i dette tilfellet ved å rett og slett bare dumpe dem, når de for eksempel skal reise på ferie, er dessverre veldig utbredt. Slike hendelser er svært vanlig rundt omkring i landet på denne årstiden. Det er høysesong for dumping av kattunger og andre kjæledyr som eierne plutselig har gått lei av.

Det blir årlig født titusenvis av kattunger i Norge, og ikke alle blir behandlet like godt. Dyrebeskyttelsen oppfordrer ansvarlige katteeiere til kastrering og sterilisering, da fødselstallene går ned og det blir lettere å sørge for at kun ekte dyrevenner får ha katt og at kattens status blir hevet.

Miljøpartiet De Grønne synes det er trist hvordan dyr blir behandlet i samfunnet og ønsker å etablere hjelpesentre for hjemløse dyr i norske byer og at ideelle organisasjoner skal få økonomisk støtte til å drive behandling og omplassering av dyr. Vi jobber også for at dyrs grunnleggende rettigheter skal grunnlovsfestes, som retten til å få dekket basale behov og retten til vern mot overgrep. Vi vil flytte alt dyretilsyn til et nytt dyreverndirektorat under miljøverndepartementet.



Eirin Gundersen
Stortingskandidat for Miljøpartiet De Grønne Buskerud.

Lofoten og Vesterålen uten olje- og gassvirksomhet!

Oljevirksomhet i nord er russisk rulett med miljøet. Å slippe oljeindustrien inn i havområdene utafor Lofoten og Vesterålen vil uunngåelig føre til store klimagassutslipp. Men det vil også innebære økt belastning på den rike naturen som finnes her, og som allerede lider under sterkt press.

Brenning av fossil olje, gass og kull utgjør hoveddelen av menneskehetens bidrag til klimaendringene. Oljepolitikken er det største hinderet for våre ambisjoner i miljøpolitikken, og utgjør Norges største politiske paradoks. Det er helt bak mål å tro at vi skal greie å kutte i utslipp og samtidig la en av de største utslippssynderne, oljeindustrien, bare kjøre på. Hvis Norge skal nå sine internasjonale klimaforpliktelser, må vi sette ei grense for oljeindustrien, og denne grensa går sør for Lofoten og Vesterålen!

Naturforholdene gjør oljevernberedskap vanskelig, og en ulykke vil få enorme konsekvenser for naturen i de sårbare nordlige havområdene. Her finnes en rik og verdifull natur, som dessverre er under press fra forurensing, skipstrafikk, overfiske og menneskeskapte klimaendringer. Bl.a. lever den siste gjenlevende store torskebestanden i verden her. Oljeboring utafor Lofoten og Vesterålen vil være enda en stein til byrden for et allerede utsatt økosystem.

For å begrense Norge klimagassutslipp og sikre fiskeriressursene og havmiljøet i nord mener Miljøpartiet De Grønne at det må opprettes petroleumsfrie områder i Lofoten og Vesterålen.

Aurora Furuseth
Stortingskandidat, Miljøpartiet De Grønne, Hedmark

(Foto: Eksportutvalget for fisk)

Sats på rettferdighet

Norske offentlige virksomheter kjøper varer for minst 270 milliarder kroner i året. Dette skjer nærmest uten bevissthet om økonomiske strukturer som opprettholder utnytting av verdens fattigste gjennom miljøødeleggelser, slavearbeid, barnearbeid og brudd på grunnleggende menneske og arbeidstakerrettigheter. Miljøpartiet De Grønne mener rettferdig handel er solidaritet i praksis og at både staten og kommunene må ta langt større ansvar for etikk i innkjøpspolitikken. Vi tror også at folk ønsker å handle rettferdig, noe som vises gjennom interessen for Fairtrade og rettferdig handel både hos forbrukere og i det offentlige. Til nå har allerede 17 kommuner valgt å bli Fairtrade-kommuner. Miljøpartiet De Grønne oppfordrer Regjeringen til å gjøre Norge til verdens første Fairtrade-stat. Siden så mange kommuner allerede har valgt å gå foran mener vi det er på høy tid å Fairtrade-sertifisere staten Norge.

Eirin Gundersen
Stortingskandidat for Miljøpartiet De Grønne Buskerud.

Grønn Ungdom i frammasj

I helga hadde Grønn Ungdom landsmøte på Rødkleivhytta i Nordmarka. Vi har i løpet av dagene satt sammen et arbeidsutvalg som skal samles minst en gang i måneden og jobbe med partirelaterte saker. I dag teller Grønn Ungdom ca. 150 medlemmer, og antallet håper vi å doble innen året er omme.

Partiets ungdomsorganisajon blei starta opp i 1996, men har lidd under få medlemmer og dårlig organisasjon. Nå tar vi i et kraftig tak for å få Grønn Ungdom på beina igjen. Det er gøy å være med å starte opp et ungdomsparti fra grunnen.

Håper du tar en titt på Miljøpartiet De Grønnes nettside, www.mdg.no og kanskje henger deg på om det høres spennede ut. Vi trenger ivrige unge mennesker fram mot valget i september.

Silje Wiik Nielsen
Stortingskandiat for Miljøpartiet De Grønne Aust-Agder

Sats på økomat!

Et femårig prosjekt i EU-regi har nylig bekreftet at økologisk mat er sunnest. Økologiske matvarer inneholder mer vitaminer og antioksidanter og mindre tungmetaller enn vanlig dyrka mat. Økomat er altså bedre, for mennesker, dyr og natur. Likevel er det slik at det ikke lønner seg økonomisk for folk å velge økologiske matvarer i norske butikker. Det er dyrere og det er ofte svært dårlig utvalg.

I dag er det heller ikke lønnsomt for bønder å legge om til økologisk drift. Det blir stadig flere mindre gårder som legger ned og bare de større gårdene ser ut til å klare seg i det norske landbruket. Konvensjonelt landbruk med kunstgjødsel er best når når formålet er kortsiktig høy avling per dekar. Tar vi hensyn til varig fruktbarhet i jorda, tilgangen på nok og rent vann, dyrevern, biomangfold samt lokal kontroll med ressurser og kunnskap, kommer økolandbruket klart bedre ut. Det er vist at Norge med økologisk landbruk kan fø egen befolkning med god margin. Uansett driftsmåte er vi i framtida helt avhengige av å få til blant annet endret kosthold i retning mindre importert kjøtt og mer lokalprodusert økologisk mat.

Vi mener det bør være enklere for folk å velge og leve sunt og miljøvennlig. Samtidig ønsker vi å bevare mangfoldet i norsk landbruk, ved å opprettholde og gjøre vilkårene bedre for bønder ved mindre og mellomstore gårder.

Derfor går vi inn for full omlegging til økologisk drift. Vi vil kutte merverdiavgiften på alle økologiske produkter. I tillegg til momsfritak, ønsker vi en sterkere markedsføring av økologisk drift og økologiske matvarer. Det offentlige må i større grad kjøpe inn økologiske alternativer og slik stimulere markedet. Vi vil også gjøre det enklere for bønder å legge om til økologisk landbruk og ønsker å fjerne gebyrene som bønder må betale til staten for å kunne legge om til økologisk drift. Økologisk mat må bli standarden.

Eirin Gundersen
Stortingskandidat, Miljøpartiet De Grønne, Buskerud.

Fornybar framtid

Miljøpartiet De Grønne vil gi Norge en fornybar framtid. Brenning av fossil olje, gass og kull står i dag for hoveddelen av de menneskeskapte klimaendringene, og kan ikke være grunnlaget for en bærekraftig økonomi. Ved å satse på fornybare energi i stedet for mer olje- og gass, vil vi gi oljeeventyret en lykkelig slutt.

I tillegg til nedtrapping av olje- og gassproduksjonen, vil vi gjennomføre omfattende ENØK-tiltak i alle sektorer, og bygge ut ny fornybar energi. Dette vil gi store mengder elektrisitet til drift av kjøretøy og eksport til land som i enda større grad enn Norge er avhengige av fossil energi. Vi vil prioritere jernbane, trikk og andre baneteknologier foran nybygging av veier og flyplasser.

Aurora Furuseth
stortingskanditat, Miljøpartiet De Grønne